hits

Brystkreft fase 4. Min nye hverdag

Jeg er hjemme og ferdig med cellegiftbehandling og strålebehandling. Endelig! Nå starter min nye hverdag. Humøret er på topp og kroppen henger med! Nå er det tid for gjenoppbygging. 

Legen på stråleenheten ønsket meg lykke til, men ba meg ta dagene med ro og ikke trene for mye og bruke opp energien med en gang. Da kan man fort gå tom, for kroppen har virkelig fått juling! Cellegiftbehandlingen er hard for kroppen og vil henge i over lang tid. Han sa at jeg var i tvilsonen for om jeg skulle hatt cellegiftbehandling eller ikke, og hadde det blitt konstantert i dag så er det ikke sikkert at de ville valgt det. Det var nemlig kommet nye kriterier 1 februar 2017.

Det skjer mye på i kreftforskningen og de finner stadig nye grenser og metoder for selve behandlingen. Jeg er kanskje en av de som har vært overbehandlet, men sikker kan man jo aldri være. Tross alt er jeg takknemlig for at jeg har fått den behandlingen jeg har, og håper at det vil fortsette med positive tilbakemeldinger i oppfølgingen fremover. Både legen og sykepleieren rådet meg til å bruke tid og gjerne søke om et opphold på et rehabiliteringssenter. Det har jeg faktisk gjort, for det er nå jeg føler at det er riktig . 

Slik jeg har det i dag så kjenner jeg virkningen av cellegiften med "voksesmerter" i beina og tildels verkende armer og fingre. Det er ikke konstant, men det kommer og går. Etter å ha sittet rolig så er jeg stiv i gangelaget til jeg lissom har fått beveget meg litt igjen. En dag hadde jeg glemt vannflaska mi på en biltur og sa jeg bare skulle løpe inn på en bensinstasjon til min passasjer, men jeg måtte lattermildt medgi at det å løpe var å ta litt hardt i. En toåring kunne fort passert meg! 

Tankene og kroppen er ikke helt forent. I øyeblikket og særlig om morgenen kan jeg mene at energien er på topp og at jeg fint vil klare forskjellige ting. Joda, det går som regel bra, men etterpå er jeg gjerne som en melsekk. Tung og uformelig!

Føttene har sitt de også. Av og til får jeg noe urinsyrelignende smerter i ilken. Det kommer gjerne like fort som det går bort. Merkelige greier. Det å stå stille for lenge er heller ikke så godt, for da kjennes det ut som jeg snart går på små puter samtidig som det stikker eller prikker litt. Massasje hjelper noe, men det tar tid før det går over. Andre ting jeg merker er at blodårene i armene har fått sitt. Det å strekke og tøye er ikke så godt, for da strammer og nesten svir det. Det vil gå over med tida, siden blodårene har en egenskap til å hele seg selv.

En annen ting som jeg kan nevne er resultatet av å få hard mage over flere dager. Kanskje en indirekte årsak eller ikke, men det er svært ubehagelig når det kjennes ut som om du har noe der nede som er på tur ut. "Her var det liv mor, her Sku'n far vøri".  Livmorfremfall er ofte noe eldre kvinner plages med og må få behandling for. Da er ofte østrogen et passende medikament. Ekspertene deler livmoren inn i tre,  og etter et besøk på gynologisk så var det den bakre veggen som har sleppt litt hos meg. Tilskudd av østrogen er ikke aktuelt for meg, så da blir det operasjon muligens til sommeren. Kroppen må restituere seg først. Å innta horisontalen ved passende anledninger kan derfor være befriende!

Nå har jeg startet med hormonbehandlingen som skal gå over flere år. Først fem, men kanskje ti. Prøvesvarene vil avgjøre det. Jeg tar en tablett, Tamoxifen, hver dag til samme tid. Det er et anti østrogen hormon som er med på å blokkere kroppens eget østrogen til å gi næring til eventuelle kreftceller som finnes eller dannes i kroppen. Min form for brystkreft var hormonsensitiv, og derfor mener de at jeg vil ha nytte av denne behandlingen. Men jeg ble skremt da jeg leste pakningsvedlegget om mulige bivirkninger og så videre. Fysj! Jeg får prøve å glemme det, og heller stole på legene om at det er det beste alternativet. 

Dette var litt syt og jammer, men virkeligheten for meg. Kanskje det vil gi deg noen aha opplevelser eller følelsen av å være i samme båt, eller rett og slett bare fått litt mer forståelse om hvordan vi som har vært igjennom en slik behandling kan ha det. Det vil ikke bli så mange innlegg heretter, da jeg anser det værste som over. Men noe kan komme sporadisk. Uansett så ønsker jeg mine lesere som er, har vært eller kanskje kommer til å bli berørt av brystkreft lykke til. Det er bare å ta kontakt om du føler for det. Selv har jeg meldt meg inn i brystkreftforeningen og lignende grupper, og vil antagelig være litt engasjert i tida fremover.

Jeg har tro på at jeg før eller siden vil lykkes med å få meg en spennende jobb og komme i form igjen. Jeg har tro på at Bjørn vil få et nytt nyre og at han også vil få det bedre. Jeg har tro  på at livet har noe i vente for oss alle, og at det er hvordan vi velger å gå videre som kan hjelpe oss  til å takle nye utfordringer. Vi har alle et valg! 



Takk til Anne Marte Før som har tatt dette bildet!

16 kommentarer

Vigdis

22.04.2017 kl.14:40

Å lese det du skriver er som å oppleve det på nytt. Har virkelig følt med deg og du må følge rådet du fikk om å ikke føle deg for frisk. Etter 11 mnd begynte jeg alene i fjøset og følte meg så bra, men gikk fort på en smell. Legen ba meg gå en tur mens andre melket....Lykke til. Kanskje jeg kommer innom en gong e skal til Hilde.

Hilsen Vigdis

tovetaxi

22.04.2017 kl.16:43

Gjør gjerne det Vigdis, det hadde vært koselig. ????

22.04.2017 kl.14:50

Tøffe, fine, goe, snille, humoristiske Tove ❤

Gratulerer med gjennomført behandling, og måtte energien komme sigande! 🤗 Bamseklem frå Inger Anita

tovetaxi

22.04.2017 kl.16:44

Tusen takk Inger Anita. Savner deg på sangen. ??

Nils-Olav Tilden

22.04.2017 kl.14:53

Takk for ærlig skriving...har vert nesten litt for spennende å fulgt deg både her og på sangen....Lykke til videre og alt godt for Bjørn og !!! Mø TALAST.....

tovetaxi

22.04.2017 kl.16:44

Takk for det Nils Olav. Vi ses!??

22.04.2017 kl.15:48

Du har vært kjempe flink og god til å formidle. Ønsker dere begge alt godt 👍🏻 Ingrid

tovetaxi

22.04.2017 kl.16:45

Takk skal du ha Ingrid????

Ingrid Hove

22.04.2017 kl.17:32

Bra å høre fra deg og hvordan du har det. Klem

tovetaxi

22.04.2017 kl.17:40

Ja får håpe det blir oftere Ingrid !

Kari Synnøve

22.04.2017 kl.18:43

Hei. Godt å lese alt det du skriver, du er ærleg og fortel sannheita. Tøffe tider å bu på vestsida, men no krysser me fingre for at det blir mange gode uker og år, for alle.

tovetaxi

23.04.2017 kl.11:02

Takk for det Kari Synnøve??

Lillian

22.04.2017 kl.20:07

Håper alt sakte, men sikkert blir like bra om ikke bedre enn tidligere. En må ha både trua og motet oppe... det går seg stort sett til og man blir fort vant til ting en ikke kan eller overrasket over ting en plutselig får til igjen!

tovetaxi

23.04.2017 kl.11:03

Jepp. Takk for dine ord Lillian:

Emuna

24.12.2017 kl.14:05

Er du fortsatt frisk og rask? Bra blogg. God jul <3

tovetaxi

08.01.2018 kl.10:10

Hei Emuna. Ja jeg er "frisk". Jeg jobber fullt og har mange jern i ilden. Likevel må eg innrømme at jeg har bivirkninger av hormonbehandlingen. Stive ledd, muskelverk, hetetokter og stivhet i kroppen til jeg får kommet meg igang. Likevel det er bagateller så jeg klager ikke. Klem!

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv