Brystkreft fase 3. Eksamen

Det er så deilig å kjenne at kroppen begynner å normalisere seg. Til og med hetetoktene er litt mindre hyppige, hvertfall hvis jeg passer på å være tynnkledd. De nye ullgenserene for denne vinteren, får bare ligge der ubrukt.

Torsdag 16 mars satte jeg nesa mot Lillehammer. Dagen dreide seg om å prøve få oversikt over de viktigste stikkordene rundt tema for eksamen. Jeg ringte Stasjonen hotel undervegs og fikk bekreftet at jeg ble alene på rommet. Jeg trives godt på dette overnattingsstedet på grunn av både pris, atmosfære, sentralt beliggende, gode senger og ikke minst frokosten. Noe skuffet ble jeg, da jeg likevel hadde fått en romkamerat. En dame fra Danmark lå i den ene senga og hvilte. 

Vi hilste og fant raskt tonen, men det gikk ikke lenge før jeg skjønte at hun hadde utfordringer med seg selv og livet sitt. Utadvendt som jeg er, spurte jeg om hvorfor hun var her og om hennes familie. Det var kompliserte greier, og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke hadde spurt, for jeg må medgi at fokuset på eksamen ble satt litt i bakgrunn. 

Dama ville flytte til Norge vekk fra sin søster og søsterdatter, da de ikke var normale! De ville nemlig at hun skulle gifte seg med en mann som har fem barn og det vil hun ikke. Hun liker ikke mannen og sier at søsteren  vil dette som en hevn for et eller annet. Skjønner du? Jeg gjorde mitt beste for å skjønne hva hun snakket om, men det ble bare verre og verre. Jeg lå på senga med eksamens notatene i hånda, men ble avbrudt med nye forklaringer og spørsmål stadig vekk. Plutselig spurte hun om jeg stod i ledtog med søsteren. Vel, for å ikke hause opp stemningen så sa jeg selvfølgelig nei som sant var, selv om det kunne vært interessant å sagt ja. He He. 

Jeg foreslo at hun trengte litt søvn, og lot hun få være i fred og gikk deretter ned for å lese. Hun sov da jeg kom opp igjen, og jeg skal love deg at jeg var så stliie som jeg kunne i håp om ikke å vekke henne heller. Det ble ingen TV titting denne kvelden!

Om morgenen var hun tidlig på beina, men jeg lot som jeg sov, og stod opp først da hun gikk ned til frokost. Jeg sov godt hele natten, tok en lang frokost og var merkelig nok klar for eksamen. Det var en interessant oppgave. Jeg skrev og tok ofte pauser, for jeg ble sliten i hodet og ryggen verket mer og mer utover dagen. Jeg skulle så gjerne lagt meg i utstrakt positur, men jeg beit tenna sammen og fortsatte. Parykken var på i en time, deretter ble det lue. Jeg måtte lette litt på hatten når de verste hetebølgene slo inn, men da tok jeg en ny pause og måtte luftes igjen!

Det er som jeg skrev i oppgaven, at det først er når viljen er tilstede at vi kan lykkes. Hodet må være med! Mitt satt i allefall på plass, og med en time utvida eksamenstid klarte jeg å fullføre og besvare en oppgave jeg er fornøyd med, på tross av alle omstendigheter.

Borte bra, men hjemme best. Det var herlig å komme hjem og bare synke ned i stolen, og vite at ingen oppgaver ligger og venter. Noen møter ja, men ikke viktigere enn at jeg kan si nei. Dagen etter var blank. Jeg sov lenge, og gikk så ned i kjelleren. Opp og ned tolv ganger som oppvarming, med en pustepause midtveis. Trimrommet  og utstyret fikk stifte nytt heskjentskap med meg etter mange måneder fraværelse. Svett og fornøyd ble det etterhvert både en dagstur på hytta i finværet, med en passe lang gåtur og litt hobbysysler i heimen utover kvelden.

Det er en annen følelse å kjenne at man er blir sliten av fysisk utfoldelse, enn å føle seg sliten av ingenting. Det skal være målet mitt heretter. Det er nå jeg har sjangsen til å gjøre det. Jeg håper noen gir meg et spark i baken om motivasjonen synker, for det vet jeg av erfaring at den vil gjøre. 

Tilslutt i dag vil jeg takke alle dere som leser innleggene mine, og gir meg positive tilbakemeldinger på det. Det er så oppmuntrende og støttende gjennom denne epoken som brystkreft operert. Legene sier at jeg pr. i dag er frisk og at etterbehandlingene er ment forebyggende. Cellegiftbehandlingen har gjort forandringer med kroppen min som jeg må leve med, men det bør være mulig å bli sånn bortimot så god som ny!

Tusen takk for lua Solveig




 

 

 

5 kommentarer

Hansine Quezada

22.03.2017 kl.12:31

Hei😄Så bra å lese at det går rette vegen for deg😄Vil få takke for den ærlige bloggen din, å alle tanker å følelser du deler. Fortsatt lykke til videre😄😄💐

tovetaxi

22.03.2017 kl.15:53

Tusen takk Hansine ??

Lillian

22.03.2017 kl.20:07

Det var litt av en lettelse tenker jeg når eksamen var levert og hjemreisa over! Krysser fingrene for at det blir en flott tilbakemelding fra sensor og skuldrene kan senkes helt. Herlig vårfølelse framover og bare velstand får vi håpe!

tovetaxi

23.03.2017 kl.00:18

????Lillian:

ingrid hove

23.03.2017 kl.15:36

HURRA

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv

hits