Brystkreft, fase 3. Besøk på #stråleenheten!

Torsdag 9 mars var det obligatorisk informasjonsmøte på stråleenheten på Gjøvik. Datteren min har bursdag, men fokuset er dessverre kreftbehandling. Den "ny oppdagede kulen" kjennes fortsatt, og i bilen nedover ringer jeg brystinstituttet! Når ikke de ringer meg, ringer jeg dem!

En hyggelig dame svarer at joda, jeg er satt opp på time på førstkommende tirsdag. Siden jeg er satt opp med samtale med en kirurg så var dette første mulighet. Skuldrene senket seg, og jeg lente meg tilbake i sete og slappet av. Du verden hvor glad jeg er for at jeg ringte! Må jeg si mer?

Jeg tenker tilbake på onsdagskvelden. PopKorn, damekoret jeg synger i deltok på museumet og feiringen av "kvinnedagen". Det var mange fargerike damer og mye god mat. Det var taler og sang som berørte, og alle var så glade! Den selvskrevne sangen av Caroline, om da hennes autistiske sønn måtte flytte bare 12 år gammel, berørte meg veldig. Vi har alle våre utfordringer. I festsalen var det mange som sikkert hadde flyktet fra krig og elendighet, og kanskje var det flere med andre utfordringer der. Likevel, det var smil og latter og glede. Når en kurdisk mann startet å synge, var det mange som kastet seg ut i dansen. Jeg ble sittende å se. Lysten til å delta ble stigende, men jeg var absolutt varm nok. Det var rytmer, løsrivelse og bevegelser mannfolk bare kan drømme om! Jeg var høy på livet da vi dro hjem. Rett og slett glad!

Vi var fem damer som var kalt inn på stråleenheten. Jeg var antagelig yngst, og den eneste som hadde vært gjennom cellegiftbehandling. Men det var interessant å se og lære om kreft. Programmet for legesamtale, CT og behandlinger med dato og klokkeslett lå klart i mappa mi. 15 behandlinger skal jeg ha, og tirsdag i påskeuka er jeg ferdig! Du verden som jeg ser fram til det!

Jeg gruer ikke for behandlingen, men lurer på om jeg vil klare å ligge med armene bakover, puste inn med brystkassa slik at den heves,for så å holde pusten så lenge jeg klarer. Dette kalles pustestyrt behandling. Pusten gjør rommet mellom hjertet og brystveggen større, og dette gjøres for å skåne hjertet mest mulig. Strålinga skjer fra to sider, men på skrå slik at det hovedsakelig bare er selve brystet som blir bestrålt. Vi kan bli litt solbrente, og skal ikke utsette oss for direkte soling på minst et år. Akkurat det skal gå fint, for toppløs sesongen har vært over i mange år for min del! 

Vi ble oppfordret til å være i aktivitet og gå turer, men samtidig hvile. Jeg har bestemt meg for å se på det som rekreasjon, og kommer ikke til å reise fram og tilbake. Jammen vil jeg være byjente i 3 uker! 

Men i dag blir det nok en spennende dag. Det er tid for en tur på brystinstituttet. Selv om jeg ikke får et svar på kulen i dag, så regner jeg med at legen har noen kloke ord å si. Tvi tvi.




 

4 kommentarer

Lillian

14.03.2017 kl.13:37

Tvi tvi, en lærer fort at en må mase litt om en ikke får svar innen relativt rask tid. Tålmodighet er ikke blitt utdelt i store doser hos meg i alle fall!

tovetaxi

14.03.2017 kl.15:05

Bra Lillian!

ingrid hove

14.03.2017 kl.16:53

Ferdig med 5 strålinger til påske. Jammen godt det går radig. Masse lykke til Tove. Vi tilbake til Oslo 11. april så får vi se om vi sees, skal jo bli til okt -nov. Ha en god kveld

tovetaxi

15.03.2017 kl.00:14

Ferdig med 15 strålinger til tirsdag i påskeuka ingrid. Dvs ferdig!!! ?? Da er det bare hormonkur og kontroller igjen de neste 10 åra??

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv

hits