#Brystkreft fase 2. Dagene etter 3.kur.

Jeg sov godt hele natta. Dermed var første ettermiddagen verst. Noen timer. Kanskje var det fordi forventningene om at jeg skulle bli dårlig, for store? Kanskje er det kroppen som tilpasser seg? Uansett er det deilig å kjenne at jeg fungerer. Uten for mye smerter eller ubehag. Som et personlig minne tok jeg opptak av meg selv i ca en halvtime for å senere, i fremtiden å kunne huske hvordan det var på det verste. 

Tirsdagen startet som vanlig med havregryn med rosiner og melk. Deretter medisin.  Prednisolon. Mot kvalme og allergiske reaksjoner. Dessverre gjør det meg heller mere sulten raskere, men nå er jeg da i det minste klar over det. Dagen opprant uten at jeg egentlig registrerte det. Jeg var opptatt. Med å lese, med å sjekke Facebook, sjekke bloggen,  med å sitte litt på kontoret, med å sjekke e-post, med å føre regnskap for NK Vestoppland osv. Med ett oppdaget jeg at det var fellesøving med koret i Slidre. Jeg fikk plutselig lyst til å delta, selv om jeg egentlig hadde tenkt å holde meg hjemme. Trangen til å se folk, snakke, synge og le ble for stor. Jeg dro.

I det jeg kommer inn døra og ser de velkjente fjesene og får de hyggelige smilene og klemmene, kjenner jeg at det var riktig å dra. Det gir meg styrke og glede og noen timers flukt fra sykdom og tanker. Målet var å være der en time, men jeg ble til det var slutt. Deilig! Jeg fikk til og med en aha opplevelse da en venn spurte om jeg stadig fikk roser i kinnene helt ut av det blå? Han tipset meg om at det er kortisonen som gir meg disse hetebølgen som bare kommer. Det er fint å kunne utveksle erfaringer. Det gjør ting litt mer ufarlig og litt mer følelsen at vi er mange i samme båt.

Den andre dagen var det igjen tid for styrking av immunforsvaret med sprøyta i magen. På ettermiddagen kom smertene i ryggen sigende. Litt smertestillende og varmepute med roterende kuler hjalp godt. Jakke og sko kom på,og jeg halset av gårde på nok en korøving. Denne dagen med damekoret PopKorn. Jeg kom tre minutter for sent. Det vil si det trodde jeg, men denne gang var jeg en halvtime for tidlig ute. I blant går ting litt vel fort. Men det gikk bra. Sang er morro og på søndag skal det være et arrangement med mat og sang for de tre korene vi har i bygda!

I dag våknet jeg helt inntørket i munn og svelg! Om det kom av synginga skal jeg ikke påstå, men XyliMelts hjelper! Jeg fikk i allefall åpnet munnen såpass at jeg fikk sagt hade til Bjørn. I dag var det hans tur til sykehusinnleggelse. I morgen opereres det nemlig inn en "fistel",  en forsterket blodåre, inn i armen hans, som et ledd i en eventuell dialysebehandling. Så da får jeg stulle hjemme med mine søte små hunder, lese pensum og jobbe med en studieoppgave. Solen skinte inn i stua i dag og det tar jeg som et godt tegn! 



 

3 kommentarer

ingrid hove

09.02.2017 kl.21:49

Kjeder deg ikke du, bra att du orker. Jaså Bjørn nå. Det går nok greit så er han ikke så lenge borte. Ha en hod kveld. Klemmer fra meg

tovetaxi

09.02.2017 kl.22:19

????

Anne Berit Hansegården

10.02.2017 kl.07:00

Tøff dame du Tove, lykke til både du og Bjørn.

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv

hits