Brystkreft fase 2. Tid for 3.kur.

Jeg våknet varm og svett av vekkeklokka. Det var tid for en ny tur til Gjøvik og den tredje cellegiftkuren. Jeg gruet meg egentlig ikke, men var veldig spent på virkningen og timene etter.

Etter en rask dusj, litt havregryn, kaffe i koppen og vann på flaska så bar det av sted. Ute var det grått og trist, og faktisk litt snø i lufta. Jeg hadde som vanlig en stødig sjåfør, min kjære Bjørn, så jeg kunne lene meg tilbake og slappe av. Men det var ikke lett. Ikke var jeg trøtt, tankene svirrer og jeg har den ene hetebølgen etter den andre. Syns det har blitt veldig forsterket i det siste. Mulig, ja ikke bare mulig, men det er nok overgangsalderen som har slått til for fullt. Alle som har vært der nikker nok gjenkjennende nå. Plutselig så bare kjenner du varmen kommer. Innenfra! Den vil ut, og synliggjør seg i form av svett, glinsende hud. For meg er det absolutt værst i hode, hals og mellom brystene. Jeg som alltid fryser på hodet og har lue eller parykk så må jeg ofte lette litt på "hatten" hvis det lar seg gjøre.

I dag reiste jeg med lue på. Jeg ga blaffen! Parykken var selvfølgelig med, også fordi jeg skulle til frisøren etterpå. Hun skulle sy den inn. Men først møtte jeg på blodprøvetaking. På venterommet ble jeg var en dame som stirret på meg. Jeg så på henne, men snudde hodet fort vekk. Men jeg hadde fortsatt følelsen av å bli beglodd. Jeg snur hodet sakte mot damen igjen og gir henne det søteste smilet jeg kan. Hun smiler tilbake! Vet ikke hvorfor, men nå er det jeg som ser på henne til hun snur seg vekk. Jeg har aldri sett henne før. Hva var det hun så på? Så hun at jeg ikke hadde hår under lua? Tenkte hun sånn jeg ofte tenker når jeg ser en dame uten hår på hodet. "Hun er sikkert syk, muligens har hun kreft?" Ja, jeg syns det var ubehagelig! Tror jeg skal tenke meg om en gang, til hvis blikket mitt stivner på en person! For å være ærlig så hadde det vært bedre om hun hadde snakket til meg. Dette er også grunnen til at jeg velger å gå med parykk. Det er ikke så lett å skille seg ut da!

I dag tok det lang tid før legen ropte opp navnet mitt. Vi hadde en trivelig liten prat og hun var litt for å gå tilbake til full dose med cellegift. Jeg tentke straks at da vil jeg kanskje bli dårligere, men jeg får ta det som det kommer. Det er dumt å engste seg unødvendig. Så er det veiing før dose kan bestilles på apoteket. Inne på rom seks ligger det også en annen dame som snart er ferdig med sin dose. Hun er snakkesalig og vi utveksler erfaringer om sykdommen, hårtap og hvor for vi syns det er så fælt å miste osv. Hun hadde oppdaget en kul ved siden av brystet nesten under armen og fikk fjernet denne. 4 uker etter måtte hun fjerne nok en lymfeknute og heldigvis var det ikke spredning. Men fordi kulen var av det uvanlige salget fikk hun først 4 kurer med EC90 slik jeg har, og deretter en mildere variant i 12 uker. En kur i uka. Jeg føler meg heldig! Nå har jeg bare "three weeks to go" til min siste kur!!!

Sykepleieren stakk feil, men alle gode ting er tre! Jeg som aldri har likt sprøyter og nåler, gir nå litt blaffen. Damen ved siden av drar og jeg kommer brått på at vi ikke presenterte oss for hverandre. Det er rart hvordan du møter folk og prater i vei som om du skulle kjent de i mange år. Felles interesser!

Kuren gikk mot slutten og da kom Camilla innom en tur. Disse taxisjåførene har det med å dukke opp over alt. Koselig det da. Klokka nærmet seg to og tid før et besøk hos frisøren! Parykken ble sydd litt inn og jeg plukket ut tre parykker fra katalogen som skal prøves neste uke. Spennende.

Turen hjem gikk veldig greit faktisk. Selv med middag på Bjørnen. Men hetetoktene er tråe! Og så begynte prikkinger, varmen som raser rundt. Innvendig uro og halsbrann, og dette med å trekke pusten ofte og tydelig. Slitsom for andre sikkert, men det får stå til. Bjørn har ikke trua meg med utkastelse enda! Nå har jeg fått med meg "Farmen" og skrevet på bloggen i mange timer, sånn litt innimellom så nå vil jeg snart sove. Det ble vel en liten halvtime på sofaen i ettermiddag, men jeg håper jeg får sove hele natta lell.



 

   

6 kommentarer

Lillian

07.02.2017 kl.10:01

Jeg dumpet innom bloggen din ved en tilfeldighet og ble sittende å lese fra start til nå. De siste ukene har jeg bare ventet på nye innlegg. Det er rart at vi tenker at vi er heldige, bare vi har det litt enklere eller lettere enn noen andre. Jeg gjør også det. Neste steg i tankene er ofte, det kunne vært meg. For snart to år siden fikk jeg påvist føflekkreft på armen, jeg måtte inn og fjerne mer. I sommer fikke jeg en annen type hudkreft og måtte til stråling to ganger. I høst var jeg til full ultralyd av alle lymfeknutene. Rimelig lettet når alt viste seg å være bra. Husker jeg tenkte etter hver konsultasjon enten med fastlege, hudlege eller sykehus. Jeg er tross alt heldig som slipper cellegift. En blir mye mer sensitiv på hvordan andre er og hva de sier eller svarer deg. Det er så stor forskjell om de sier "Det går sikkert bra" og "Håper alt går bra"

tovetaxi

07.02.2017 kl.10:37

Lillian jeg skjønner hva du mener! Det er en påkjenning og belastning uansett. Jeg gleder meg til å bli ferdig med behandlingene, men gruer for kontrollen! Hva sier de da? Huff, jeg velger ikke å tenke på det nå. Jeg håper virkelig at det går bra med deg videre også. Kos deg med hundene (var inne å så). De er gode og ha. Jeg har to!? Klem til deg!

ingrid hove

07.02.2017 kl.10:06

Hei, hei. Håper du fikk sove i natt, kommer sikkert godt med å få god søvn,

Så får vi vell etter hvert høre hvordan dagen din er i dag.

Klemmer

tovetaxi

07.02.2017 kl.10:31

Takk for det Ingrid. Jo natta gikk fint og jeg er mye bedre i dag. Men det er vel fordi jeg er i ro! Skriver innlegg når ånden kommer. Det er litt krevende selvom det er artig også. Håper det er bra med dere. Klem fra meg!

Ingrid Bakken

07.02.2017 kl.11:24

Lykke til videre. Følger deg.

Ingrid

tovetaxi

07.02.2017 kl.12:28

???? Ingrid Bakken:

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv

hits