#Brystkreft fase 2. Snart tredje kur!

Jeg har tatt en beslutning. Det har ikke vært lett, men det er deilig å  endelig akseptere situasjonen min. Jeg skal ikke søke på flere jobber enda! Jeg er under behandling og kroppen er ikke klar for fullt tempo på lenge. Litt stress nå eller mange gjøremål uten hvile, tapper meg for krefter. Det er bittert, men jeg skal jobbe med meg selv for å komme i form etter at behandlinga er over.

Det har vært en uke preget av mye på kalenderen. Jeg har ikke hatt motivasjon til å skrive nye innlegg, og når sant skal sies så har jeg ikke orket når jeg har hatt tid. Jeg må liksom være i skrivemodus. Men la meg nå fortelle litt om den siste uka.

Lørdag var jeg på kabaret med Røn musikklag. Det fortjener å nevnes, for vi trenger absolutt slike folk som gjør noe for oss alle! "Kabaret jubile" fikk meg i god stemning, og ikke mist frem latteren. Jeg elsker å le og bli underholdt med humor jeg liker, og jeg skulle gjerne stått mer på scena selv også. Når jeg har det bra så "glemmer" jeg litt det vonde og triste. Jeg bare nyter og kjenner at jeg har det bra når jeg ler og er glad. Litt rødt i glasset er heller ikke å forakte, selv om antall glass fortiden blir noe redusert. Etter kabareten  var det tid for prat og hyggelig samvær. Mange kommenterte bloggen min og var nysgjerrig på ståa. Det er veldig hyggelig, men det hender jeg syns det kan bli nok også, men da sier jeg fra. Parykken føltes veldig ubehagelig denne kvelden,for jeg var veldig varm og svett. Det er nesten så jeg venter at det skal dryppe fra hodet iblant, men jeg vet det bare kjennes slik. Daniel var særlig interessert i parykken så jeg dro den av meg, og ba han prøve`n. Han poserte i villig positur, mens de som stod rundt knipset i vei og latteren trillet. Kort etter var den på plass på hodet mitt igjen, for jeg føler meg veldig avkledd uten.

Søndag var det selskap. Eivor er alt et år. Barnebarn er berikende. Jeg kan leve lenge bare på hennes gode smil og skiftende ansiktsuttrykk. Pakkene var stor stas, og selve papiret var spesielt artig. Vi fikk oss en god latter da mitt andre barnebarn Athena våknet og var sulten. Det ble et hylekor uten like. Stakkar! Bursdagsbarnet likte nok ikke det at kusinen gråt. Hun ble kjempe lei seg og nesten utrøstelig! Etter masse gode kaker var det godt å komme hjem til håndballkampen der gutta vår tok sølv. Jeg var utslitt og etter Farmen var det rett i seng. Veldig uvanlig til meg å være.

Mandagen var også fullbooket. Først et gruppeintervju på en jobb som megler i Konfliktrådet, og deretter et styremøte. Det er rart hvordan jeg greier å holde meg så oppegående ute, og når jeg kommer hjem er det liksom som at lufta går ut av en. "Du holder deg så godt og ser så frisk og fin ut" er kommentarer jeg ofte får. Det er deilig med slike kommentarer, og faktisk så føler jeg meg frisk også, da! Det er hjemme alle småting blir til en elv. " Mange små gjør en stor Å".

Men neste dag er det greit igjen. Det er deilig å ligge å dra seg. Når klokka ringer og lyset kommer på, så kroer jeg meg litt bedre sammen og sover videre! Det er Bjørn som må opp! Onsdagen er bare min. Det er månedsoppgjør og betale regninger som må til.  Det går smått. Mange pauser. Mye tall og konsentrasjon gjør meg sliten i hodet. Hele dagen går med. Det blir heller ikke i dag tid til å lese pensum. Men et hyggelig avbrekk blir det på kvelden. Riksteateret har premiere på "Kaos i kulissene" på Fagernes og jeg har billetter! Lattermusklene skal igjen trimmes,og parykken skal på igjen. Det ble en artig og fin kveld.

Torsdagen ringer vekkerklokka mi på 06:00. Jeg skal til Oslo. I studioet til Monster i Mølleparken. Jeg har sagt ja til å intervjues om brystkreften. Jeg hadde først ikke tenkt til å fortelle det, men det er noe med å kjøre løpet fullt ut. Noen må gjøre det og en av de ble altså meg. Jeg har vært åpen og fortalt om sykdommen fra dag en, og det var nettopp via bloggen de fattet interesse for meg. Det syns jeg er artig og interessant, og ikke mist det å være med å spre informasjon og minne jenter på å sjekke seg selv og ta det på alvor. Før eller siden blir vi rammet alle som en. Enten ved egen erfaring eller i nær relasjon. Husk det!

På vei mot hovedstaden har jeg med meg en god venninne. Vi drikker kaffe og prater i vei, og på Nes må "tanken" tømmes. Der inntreffer en episode som jeg mest sannsynlig aldri vil glemme. Jeg sitter på do og leser på mobilen, da døra plutselig går opp: Jeg skvatt og skreik ut, for i døra stod det en mann. Han ser på meg og jeg på han! Ikke ser det ut til at han vil lukke igjen heller. "Unnskyld" sier han omsider, men gjør fortsatt ingen tegn til å ville lukke døra. "Skal jeg kanskje gå dit jeg da" sier han neste gang munnen åpner seg. "Ja, jeg tror kanskje det" sier jeg. "Her er det det opptatt"!  Døra går igjen og jeg er ikke sen om å løfte meg fra setet og låse døra, men da kommer reaksjonen. Jeg bryter ut i latter. Lenge! Ute står min venninne og venter på meg med smil om munnen. Hun hadde fått med seg det som skjedde, men rakk ikke si det var opptatt. Når han ikke gikk heller så trodde hun at jeg kanskje vasket hendene og at det var derfor han ikke gikk! Ja ja. En selsom opplevelse var det, og jeg ler enda når jeg tenker på det.



  
 

Jeg ble tatt godt imot i studio og snart var det min tur. Et lite rom med blå vegg, en barkrakk, to kameraer og 4 Crumedlemmer og en sofa med plass til min venninne. Eli stilte meg spørsmål, og jeg fortalte. Det tok en og en halv time! Det gikk fort, men var slitsomt. Jeg husker bare bruddstykker av samtalen, men ble beroliget av Ann-Kristin som syns det gikk flott. Så skal dette intervjuet klippes ned til to minutter på skjermen. Det blir spennende! Du kan se det på Tv2 den 4 mars kl. 21:40 i programmet "Krafttak hos Kloppen", som er oppvarminga til kreftaksjonen dagen etter.

    


I går var dermed dagen for å bare være hjemme. Deilig! Litt utpå dagen greide jeg litt omrokkering på kontoret, men det var det. Nå er det bare å lade opp til ny kur på mandag og ta utfordringene som de kommer. Julebukkmoro får være julebukkmoro i år! God helg!

 

6 kommentarer

ingrid hove

04.02.2017 kl.16:33

Tove du står på. Opplever daglig mer enn de fleste friske. Fantastisk.

God helg og lykke til på mandag. Klemmer til deg

tovetaxi

04.02.2017 kl.17:47

Tusen takk tante!

04.02.2017 kl.19:11

Hei Tove😊

Fantastisk hvordan du formidler og deler alt om sykdommen, og hvordan du har det nå, Tove!!

Jeg har lest alle bloggene dine, med stor interresse og medfølelse. 💕

Veldig gripende, og vanskelig å fatte at du er så aktiv og positiv.

Har vel selv ærfart, at når livet snur seg med vrangsiden mot oss, får vi en egen kraft

til å ta opp kampen!!

Takk og lov for at vi har sånne mekanismer😊

Å, man kommer stryker ut av det.

Godt å høre at aksepten har tatt plass, og at du gir rom for hvile!

Klem og masse lykke til på mandag😊🌷

tovetaxi

04.02.2017 kl.20:04

Tusen takk for dine ord. Det varmer så utrolig!

04.02.2017 kl.21:17

Hei Tove😀 Syns du æ kjempetøff 👍👍👍 Masse lykke t med ny kur, og gje deg lov til å væra berre deg utta å måtte prestere og springe rundt som ein Duracell-kanin ❤

Inger Anita

tovetaxi

04.02.2017 kl.22:25

Takk og jeg lover deg. Duracellen har dårligere batterier!??

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv

hits