Brystkreft fase 2. Livet på vent.

Jeg har det ikke så verst, men det kommer an på hva jeg legger til grunn for det utsagnet. I dag er det seks dager siden andre cellegiftkur. Det er noe lettere denne gangen enn den første. Kanskje det har noe med reduksjon til 90 prosent av kuren å gjøre? Jeg håper det! Da behøver jeg ikke grue meg så mye til den neste!

Jeg vet ikke hva som er verst? Kanskje verkinga i ryggen akkurat i øyeblikket? Åsså er det fryktelig trått med disse temperatursvingningene. Det er 22 grader i stua. Det ene øyeblikket syns jeg det er kaldt og i det neste så svetter jeg i panna og på halsen. Hjemme bruker jeg alltid lue. Jeg veksler på en tynn lue av ull, en syntetisk eller en av bomull. Når hetetoktene kommer må jeg av med lua eller rulle den opp på hodet. Du kan tro jeg ser lur ut!?

Håret er heller ikke helt borte. Jeg har fortsatt bryn og øyevipper. Jeg håper virkelig jeg får beholde dette. Men dette med håret syns jeg er rart. Det vokser da? Skjeggveksten er der! Har jeg barbert meg unødvendig? Nei, jeg tror ikke det. Dessuten var jeg jo så sår i hodet at bare det å få det bort, ble en befrielse. Jeg får vel bare være tolmodig å se den an.

I går opplevde jeg en artig episode. Jeg var på besøk hos en venninne som hadde besøk av to barn på fem og sju år. Jenta på fem ble veldig opptatt av meg og spurte og grov om det utroligste. Hvem jeg var og hvorfor jeg kom dit og hvor jeg hadde vært osv. Vi hadde en lang samtale og jeg forsøkte så godt jeg kunne å svare på spørsmålene. Tilslutt ble vi veldig tullete med hverandre og jeg sa jeg kunne trylle. Jeg fikk henne til å ta hendene foran øynene og telle til tre. Jeg så broren følge med i øyekroken, selv om han egentlig snakket med en annen voksen. 

En to tre telte vi, mens jeg rev av meg parykken. Hun åpnet øynene. Hennes klare blå øyer, ble dobbelt så store! Munnen gapte og hun ble stum! "Hvordan gjorde du det?"sa hun. "Kan du ta det på igjen?" Unger er herlige. Begge barna ble ganske opptatt av det, og ville veldig gjerne at jeg skulle vise det til pappaen hennes også når han kom! Jeg gjorde det. Pappaen ble litt satt ut og sa javel, mens jenta syns det var stor stas. "Syns du jeg er rar uten hår?" Sa jeg. Hun syns ikke det. Venninna mi sa også at jeg faktisk har en fin hodeskalle. Hmm.. jeg vet ikke. Uansett, jeg trives best med hår!



 

En annen erfaring jeg opplever er at det fliser seg opp rundt neglene. Jeg må smøre ofte med krem for å bevare det best mulig mykt. Men, jeg tar meg ofte i det og pille og rive og da blir det fort sårt. Jeg sprekker også opp på hælen. Huden er tørrere og det er lett å rive opp. Åsså blør det! Jeg blør i nesa også når jeg snyter meg. Slimhinnene blir berørt av kuren. Ja, ja. Dette er bare bagateller, men jeg forteller det for å huske hvordan det var. For hukommelsen blir også ofte berørt av cellegiften. Endelig har jeg en unnskyldning for min glemsomhet!

Klokken 22:00 i kveld kunne vi følge Kari på NRK og hennes opplevelse av å få brystkreft. Hun hadde en annen behandling enn meg og hun fjernet også hele brystet. Det var interessant å se. Hun hadde cellegift hver uke i 12 uker før operasjonen, deretter stråling i 5 uker, men så fikk hun 4 kurer med samme cellegift som jeg får nå. Først da ble hun dårlig! Jeg har lurt litt på det. Noen får en mildere variant og har kur hver uke, mens andre har en sterkere kur hver 3 uke. Det er sikkert en forklaring på det, men jeg skal innrømme at jeg tenker på om jeg klager for mye? Tåler jeg mindre eller er jeg en pingle? 

Det kan i grunnen være det samme. Vi er forskjellige og opplever ting forskjellig. Det må jeg bare godta. Jeg håper du gjør det også!

18 kommentarer

Marit

22.01.2017 kl.23:48

Hei. Tenk å få kur som er akkurat til deg. Heier på deg . Søndagsklemmm. ( den rakk jeg akkurat du )

tovetaxi

23.01.2017 kl.00:10

Takk Marit! Nå ble jeg glad!

Ann-Kristin

22.01.2017 kl.23:57

Kjære Tove, noen pingle er du absolutt ikke! Det sa også Marius i går etter å ha truffet deg. Han er veldig opptatt av kreftsykdom fortiden. Tiltros for sine unge 8 år, er han redd sykdommen, da mange i nær familie kjemper mot den. Han fortalte moren sin at dette vil Tove greie, hun er så tøff!

Som du vet er det fra barn du hører sannheten, og jeg er veldig, veldig enig. Vi snakkes!

tovetaxi

23.01.2017 kl.00:12

Takk Ann-Kristin. Det var herlig!

Christine

23.01.2017 kl.00:29

En av de tøffeste og sterkeste kvinnene jeg kjenner er deg, Tove.

Hvordan rekker hun alt?, har jeg tenkt før du ble syk.

Så noe antydning til pinglete ser jeg ikke.

Godbedringsklem

Christine ♡

tovetaxi

23.01.2017 kl.00:57

Tusen takk Christine! En god nattaklem til deg!

Vigdis

23.01.2017 kl.00:35

Det var tøft å se dokumentaren, fikk fram mye,hvordan det var å være mann i dette, sikkert ikke så lett!! Du er tøff, som jeg var og greier dette bra. Men noen kneiker er det lov å ha!! Var så godt å kjenne at man blir "normal" ei uke etter cellegifta, gå turer, jeg var med i fjøset, følte meg"frisk", kanskje litt tøffere enn jeg var. . Neglene bekymrer oss minst, men jeg får fortsatt hakk når jeg tar på meg sokkene, men hva gjør nå det, jeg er frisk ellers!! Lykke til videre!!

tovetaxi

23.01.2017 kl.01:01

Ja jeg kjenner meg igjen i din kommentar Vigdis. Tenker egentlig ikke så mye på selve kreftsykdommen lenger. Det er akkurat som om det ikke er meg det gjelder. Men dokumentaren i kveld ga meg selvfølgelig noen aha opplevelser. Kjent stoff får å si det sånn!

Anne Berit Hansegården

23.01.2017 kl.07:30

Stå på Tove,det er interessant å følge deg,klem

tovetaxi

23.01.2017 kl.12:01

Takk for det Anne Berit ??

Anne Karin

23.01.2017 kl.08:56

Hei Tove☺Følger deg her inne☺Pingle du??Nei, absolutt ikke.Du er både stetk å tøff, det er fint at du deler dine opplevelser og erfaringer med oss☺Denne kampen her er det du som vinnner☺Stå på videre som du Bare kan☺Fortsatt god bedring og all mulig lykke til videre👍💜💓

tovetaxi

23.01.2017 kl.12:01

Tusen takk Anne Karin.??

Synne

23.01.2017 kl.21:34

Hei på deg! Så fint at du skriver og forteller om hvordan du opplever den vanskelige tiden du er inne i nå. Å sette ord på alt er både krevende og givende, tror jeg. Jeg har skummet gjennom bloggen din og ser at jeg deler en hel del av dine erfaringer.

Jeg har vært kreftpasient på 4 året nå, og er nettopp ferdig med å rekonstruere begge brystene enda en gang siden resultatet ble dårlig med silikonimplantatene. Kort fortalt fjernet jeg ene brystet først, og rekonstruerte i samme operasjon. Før dette hadde jeg cellegift med fire FEC100 og så taxol, tøffe behandlinger. De verste var FEC'en - taxolen var lett i forhold synes jeg.

Uansett, alt hår røk med, og samme med vipper og bryn. Parykken jeg skaffet meg ble knapt brukt fordi jeg synes den ble varm og ukomfortabel, og jeg brukte heller solhatt eller caps i stedet.

Jeg opplevde også følelsen av uvirkelighet, som å stå på siden av meg selv - det var litt vanskelig å forstå at jeg var alvorlig syk.

Nå for tiden er jeg frisk, og jeg føler meg i god form. Jeg håper det varer i mange år.

Er det noe jeg kan bidra med, så spør meg gjerne.

Alle mine beste ønsker for deg! :-)

tovetaxi

23.01.2017 kl.22:42

Tusen takk for at du deler dine tanker og erfaringer Synne. Det med å oppleve følelsen av uvirkelighet, å ikke forstå at jeg er syk, syns jeg også er vanskelig. Men dette går. Jeg gleder meg til påske og satser på å fortsette de vanlige dagene før brystkreften igjen! ??

anne fosshaug

24.01.2017 kl.14:32

Hei Tove. Følger med deg på bloggen din, litt sånn til og fra. Er det noe du ikke er så er det pingle. Ønsker deg lykke til videre. Stolt av å kjenne deg. Klem fra Anne.

tovetaxi

24.01.2017 kl.15:09

Tusen takk for tilbakemeldinga Anna. :)

Ingrid Bakken

28.01.2017 kl.18:15

Skjønner at jeg var heldig etter at jeg fikk brystkreft for tre år side. Når jeg ser hva cellegift gjør med kroppen så priser jeg meg lykkelig over at jeg bare slapp med 25 strålingen.

Lykke til!

tovetaxi

29.01.2017 kl.10:22

25 kurer var da voldsomt Ingrid. Håper det har gjort sin nytte? Disse fantastiske legene gjør det de kan for oss og tilrettelegger kurer tilpasset hver enkelt. Noen får ukeskurer og andre hver tredje uke. Uansett er det gudskjelov tilpasset hva vi tåler. Jeg er glad jeg snart er ferdig. Nå ser jeg bare fremover! Stor klem til deg!

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv

hits