Brystkreft fase 2. Kur 2 er mottatt.


 

Så var dagen endelig her igjen. Seks dager senerepå grunn av influensaen. Det er en flott klar dag med minus 17 på gradestokken. Jeg er ved godt mot og Bjørn sitter bak rattet. På Tonsåsen må jeg ta et bilde. Det er ofte veldig vakkert her, men sola er ikke riktig oppe i dag. Jeg dormer litt og snart har vi parkert. 


På laboratoriet skal jeg atter ta blodprøve. Jeg trykker på knappen for kreftenheten. Det går fort. Snart er de to glassene i boks og vi må vente. Det blir et besøk i kantina, før legen er klar til å ta imot meg. Hun vil gjerne ha en prat siden jeg hadde møtt på en ekstra belastning som hun kalte det. Hun ville også gå ned til 90 prosent kur siden jeg fikk litt åndenød etter forrige kur. Det er ikke meningen at vi skal bli mer syke enn nødvendig og 90 prosent er fortsatt fullgod behandling.

En venninne tipset meg om å spørre etter kuldehansker for å unngå flisete og vonde negler. Men etter samtale med kreftsykepleieren så kommer det fram at de ikke vil. Cellegiften skal nemlig fare rundt i hele kroppen for å vare helt sikre på fullgod behandling. Noen cellegifttyper kan gis med bruk av kuldekansker og kuldelue for å unngå hårtap og problem med fingrene, men det passer ikke for meg. Jeg er glad for informasjon og tenker at det beste er absolutt bra nok.

 




Jeg får en varmeflaske på hendene. Hun. Vil være helt sikker på å finne den beste åra. Da jeg var innlagt forrige uke stakk de 4 ganger før det gikk bra. Nå går det på første forsøk og denne gang i høyre hånd. Første kur var i venstre. Først får jeg litt saltvann og deretter den første posen med den røde gifta. Jeg bli litt kald oppover armen, men det er vanlig.Første pose går fort og den andre med blank veske like så. Tilslutt får jeg litt saltvann også er det over. Dette er fire timer sider vi parkerte. Vi tar en tur nedenom Kleppe, men der var hun som skulle sy inn parykken syk. Jeg vil se etter flere luer så da ble det en tur på CC også.

I bilen hjemover kjenner jeg virkningen. Det er noe bedre enn sist og jeg klarer å sovne litt innimellom. Det er først når jeg er hjemme at det virkelig kjennes. Det verker i kroppen i ledd, i muskler. Jeg er kvalmsulten, men får nesten ikke ned noe. Tørt knekkebrød sammen med vann er det eneste. Jeg prøver litt brus, men får halsbrann og sure oppstøt. Jeg tar en Afipran mot kvalme. Jeg vet ikke om det hjelper. Det kjennes ikke slik ut. Så kommer hodeverken. Jeg tar et gram Paracet. Det kunne like godt vært en sukkerpille. Ingen virkning. Jeg har vondt i magen.  Jeg ringer en venninne, men må legge på raskt. Jeg orker ikke snakke. Ikke vil jeg legge meg til å sove heller, for jeg er redd natta kan bli for lang og uten søvn. Jeg traver rundt på gulvet, setter meg, går litt, legger meg på sofaen og opp igjen. Fysj, det er trått. Omsider starter Farmen kjendis. Jeg får det med meg sånn halvveis, men så endelig en ny Paracet, så senga og så sove!

Jeg sov nesten natta igjennom, bare en liten do tur. Sovnet fort igjen med en tablett i snusgropa mot munntørrhet. Deilig. Halv ni står jeg opp. Formen er mye bedre, og jeg får i meg litt havregryn. Tror det blir en lang dag. Får bare prøve å holde ut. Vet det verste er over om noen dager. Og dere, husk at dette er veldig individuelt. Jeg skriver ikke dette for å skremme, men mer for å informere om hvordan jeg opplever det. Det kan være greit å vite, og heller bli gledelig overrasket om det ikke oppleves likt, dersom du eller noen nære vil få kjennskap til det.

4 kommentarer

Christine

17.01.2017 kl.12:31

Kjære Tove, jeg følger spent med. Tenker på deg. Jeg synes det er veldig interessant å høre om prosessen du og altfor mange andre må gjennom. Det er ikke mange som forteller om alt de har opplevd, bare "bits and pieces". Det er kanskje en del av prosessen å fortrenge det for å komme seg videre. Så det at du deler alt gir oss lesere en opplevelse av hva en med kreftdiagnose må gjennom på godt og vondt.

Glad i deg og gleder meg til du er tilbake i koret.

Stor klem.

tovetaxi

17.01.2017 kl.14:19

Tusen takk for tilbakemelding di Christine. Det hjelper meg til å fortsette og tenke at det jeg gjør er riktig!??

Anette Andersen

17.01.2017 kl.17:16

Kjære Tove❤ nok en gang, dønn ærlig, rett på, og vi kjenner det røsker i navelen! Masse lykke til fortsatt! Jeg også gleder meg masse til du er tilbake på trabulantene❤❤❤ Anetteklem

tovetaxi

17.01.2017 kl.18:00

Takk for det! Anette Andersen????

Skriv en ny kommentar

tovetaxi

tovetaxi

51, Vestre Slidre

Jeg er en aktiv dame med mange jern i ilden. I høst fikk jeg brystkreft og her kan du følge meg og min sykdoms historie. Det blir ærlig og usminket og rett fra levra!

Kategorier

Arkiv

hits